Jeg har lagt den vonde tiden bak meg. Jeg liker åpningen på dette innlegget. Høres det ikke ut som om det kunne ha vært midtside-spesial i Norsk Ukeblad? Å nei du! Noe av det teiteste jeg vet i underholdningsbransjen er når kjendiser skal plutselig reflektere over fortiden. Og hvor tragisk alt var/ har blitt. Flott at du formidler til oss at det er over for deg! Større plass for slike som meg. Eller noen andre som bare tenker suksess. Til tross for "motgang". Motgang er ting du lærer av. Derfor synes jeg det er flott med motgang. Det tar frem styrken i deg. Nei, her er det viktig å gi seg med ting mens man er på topp. Og gå over til noe annet, hvor man også blir på topp.
Idol Mali er en karakter (et PR stunt fra 2006) og jeg har fra i dag av lagt det bak meg. Jeg skulle komme som gjest i Jon Almaas sitt nye talk show i går (den 27 september) men jeg avlyste. Jeg orker ikke å komme og snakke om en elleve år gammel tv opptreden (audition). Det er det samme som å si: "Jeg vil ha "Idol Mali" stempel i elleve år til!" Det er ikke noe jeg har noen planer om å fokusere på for å si det sånn. Jeg er på et annet spor nå. Til tross for at jeg har lekt meg med Idol Mali karakteren selv også, på YouTube, så markerer denne telefonen jeg fikk i fra produsentene til Almaas sitt talkshow slutten på denne perioden. Det kom som en aha-opplevelse for meg; "Oy, elleve år etter; vil de FORTSATT finne en grunn for å ha meg med?" Hvilken grunn skal JEG finne på for å ha DE MED? Har jeg plass til dette i Mali`s Universe? Fordi vi hadde ikke samme grunnlag, nemlig. De har som hensikt i å skape underholdning på bekostning av gjesten. Mens jeg har et sterkt behov for å snu på ting; slik at det blir på bekosning av dem. Seeren blir forvirret. Ingen forstår hva som skjer og det er meningen. Det er det som er det mystiske og interessante. Jeg kan aldri gjenskape min Idol opptreden. Det var en nerve jeg traff som jeg ikke kan treffe på nytt. (Men man kan treffe på nye nerver, men da må man oppsøke nerven, og da må man gå videre.)
Jeg ville bare på TV i 2006. Fordi jeg kom ikke på TV i 2004. Jo mere kjent man er i Norge, desto større er sjansen for at de klippene i fra 2004 kommer frem i dagslyset. DET VIL IKKE EN GANG JEG!! LENGRE! (Kanskje den gangen, men ikke nå. Det får være grenser for hva jeg vil barna mine skal finne på nettet av meg!) Og JEG har ganske mye selvironi. Men der går grensen! Da så jeg rett og slett ut som ei billig H*** i fra Østeuropa. I ført nettingstrømpebukser og hotpants! (Som om jeg ikke så ut som nettopp dette sist gang jeg var med. Men NEI. Det var STOR forskjell. Sist hadde jeg faktisk litt klasse over meg. Stilmessig. Første gangen så det ut som om jeg kom rett i fra gata. Hadde ikke planlagt noe og hadde ikke manus.) Jeg gikk rundt i ført denne stilen (poserte (litt som en stripper i mange tilfeller, vil jeg påstå. Veltrent var jeg og! (Man ble det da man sprang mellom "Happy Hour" på TV Norge og nudle-koking på kjøkkenet! Ble sprek av det!) Og kamerafolkene sprang etter (TV 2 er en ganske desperat gjeng!) Mine med-deltakere på Idol trodde at jeg var leid inn for å skape liv. (Noe som de faktisk TRENGTE!) Det var ellers ganske dødt i Trondheim den dagen. Men jeg så på dette som jeg ofte fortsatt ser på livet generelt; folk rundt meg er mitt publikum. Jeg er bevisstheten (sjela) som har tatt fysisk form i skuespilleren og personen "Mali".
Jeg ble med i 2006 fordi jeg var sint. Jeg hadde ikke fått det som jeg vil. Og jeg vil ha det som jeg vil. Heldigvis fikk jeg det som jeg ville to år etter. Men for at jeg skal fortsette å få det som jeg vil (som er en av mine store lidenskaper i livet) så må jeg legge Idol Mali på hylla. Og bare være Mali. Og det er interessant nok i seg selv.
Vi avslutter herved Idol Mali - PR stuntet. Vi avslutter på TOPP! Mens de fortsatt ville ha meg. A-kjendis-liste-underholdning på TV ville ha meg. DET er å avslutte mens man enda er på TOPP innen gamet. Som i mitt tilfelle var å få mest mulig oppmerksomhet. Oppmerksomhet som varte. Helt til den daget at JEG bestemte meg for at det ikke skal vare lengre. Mye enklere å kontrollere livet ditt på den måten. Kontrollere kreasjonen. Folk laster opp videoen min fremdeles. Med engelsk tittel. Til et internasjonalt publikum. Jeg har bare sittet og nippet til tekoppen min. Det er nesten som å ha tjenere. Jeg har fått det som jeg vil. Jeg velger å sette et punktum her og nå. Jeg går over til andre ting. Jeg vil ikke si større og bedre ting, fordi hvordan kan man måle hva som er større og bedre enn dette? Det kan man ikke. Det eneste jeg vil si er at jeg går over på nye eventyr.
Mer kommer i boka mi "Malis KAMPF" - Kampen mot Janteloven og samfunnet.
(Neida, ikke riktig enda, men det kan bli en vakker dag.)
Jeg ser fremover nå.
Vi blogges!
#idolmali
Thank you for being a tourist passing through Mali`s Universe. Thank you for being a witness of all the stories going on inside my mind. Simultaneously! ;-)
No comments:
Post a Comment