Drop Down MenusCSS Drop Down MenuPure CSS Dropdown Menu
Welcome to Mali - My Universe!... A blogger/vlogger from Norway.
I will change the photos. These are test photos!
There are no rules! I´m not following the mainstream!
I love colors! It`s almost psychedelic at times!
More to come!

October 10, 2017

October 10, 2017 by

Idol Mali e itj mæ...


Hvis jeg skal i det heletatt være en offentlig person så har jeg ikke tenkt å være "Idol Mali". Det er ikke den jeg egentlig er. Og da skal jeg aktivt gå inn i nekte-modus. Det å nekte for noe som er opplagt at man gjorde er også typisk i en sånn situasjon. Det er ingenting som er teitere enn å nekte for noe. Det kan man gjøre om til en humorserie.

Til tross for at jeg liker ideen om at man bruker en slik tittel for alt den er verdt. Og virkelig går inn for å være noe de fleste skulle ønske de IKKE var. Fordi alle som har vært med i Idol vil ikke være "Idol - (navnet)" mer. Altså; etter at de har vært med. De gjør alt de kan for å komme seg vekk i fra Idol-stemplet. Det har egentlig aldri vært et problem for meg siden jeg er en av de største under-doggene i Idols historie. (Taperen.) Men ingen er vinnere i det gamet uansett. ALLE blir tapere. Det er en tap-tap situasjon hvis du ikke er skapt for showbiz fra fødselen av. Noe ikke alle er. Hvis man er født til nettopp dette man har meldt seg på, (Det fødte "idolet") så finner man alltid en åpning. De fleste finner ikke en slik åpning etter å ha vært med på Idol. Desverre for de. De venter og venter på hjelp utenfra mens de dukker opp på "Skal vi danse". Hva med det de faktisk hadde tenkt? Oj, ja det var for vanskelig å få comeback. Med hendene bundet og kanskje munnen tapet igjen også er det ikke bare-bare. De er låst inne i et system som heter mainstreamen. De tenker ikke utenfor boksen de er fanget inn i. Og grunnene til dette er samfunnet. Janteloven. Vi gjør som alle andre. Vi lager musikk de fleste kommer til å høre på. osv. Fordi det må SELGE. Problemet med dette er at det aldri blir noen nyskaping. Jeg er for at:


Hvis man gjør som alle andre gjør man det FEIL!


"Bare vær sånn, du!"


Jeg velger derfor å ikke være med på ting som ikke passer meg. Til tross for at det kan ha springbrett-effekt. Grunnen til dette er at det de foreslår er IKKE meg. Jeg vil ikke være noen typisk norsk kjendis. (Jeg befinner meg i en annen verden og den verdenen finnes ikke på kartet.) Da hadde jeg vært med på Robinsonekspedisjonen (siden Christer Falck ringte meg ang. det i 2014.) Og da hadde jeg også nylig vært med i Almaas sitt nye talkshow. Som jeg ikke vet hva heter en gang, da jeg ikke ser det og ikke har TV. Jeg har valgt å ikke ha TV. Dette er fordi det handler om å ikke få lov å velge hva man ser på. Man kan bytte kanaler, men likevel er valgene meget begrenset. For meg er det viktigst å få gjort ting som jeg vil. Og får jeg det ikke som jeg vil så er det bedre at det aldri blir gjort. Jeg har ikke noe ønske om å rote bort livet mitt på unødvendigheter. Hvis vi hadde snakket mer om Idol Mali på en måte jeg ikke liker at det blir snakket om på, så hadde jeg ikke fått det som jeg vil. (Snakk om å gjøre seg selv vanskelig. Jeg hører det selv også noen ganger.) Jeg husker at noen ble sint en gang fordi jeg ikke ville jobbe med de. En sjelden gang har jeg fått henvendelser som kunne tatt av. Et par ganger per år (eller per to år.) "Bare vær sånn du, og sjekk hvor mange som vil jobbe med deg (ha deg.)" Da har vedkommende misforstått fordi jeg vil ikke samarbeide med noen så lenge det ikke passer formelen min. Jeg ville ikke sende i fra meg lydfiler til denne personen som hevdet å ha flere låter på Spotify med ei dancegruppe. Jeg kan gjøre alt dette selv om jeg vil. Og jeg bør ha låt på Spotify nå. Jeg sendte den avgårde, noe som er en prosess. Har ikke sjekket om den har blitt listet opp der. Hvorfor sende avgårde en låt til Spotify hvis jeg ikke bryr meg? Det er fordi jeg meldte opp låten min til masseutsendelse. (Masseutsendelse er bra. Man vet aldri hvem som får opplevelsen av å høre låta "Free". (Låta kan høres HER.) Jeg håper vedkommende får en akutt følelse av frigjøring. Jeg er mye mer opptatt av tilfeldighetene, som ikke er tilfeldige i det heletatt. Merkelige synkronisiteter (skjebnen.) Heller dette enn det å virkelig gå inn for å være en kjent artist/kunstner.
(I mitt tilfelle har det alltid vært skuespill (komedie) som er min greie. Musikk er for ensformig for meg. Jeg må kombinere alt jeg evner til å gjøre.) Men skjer det ikke, så skjer der ikke. Og skjer det, så skjer det. Bare fordi man gjorde ting akkurat slik man gjorde. Nemlig det å ikke gå så hardt inn for det, foruten det å gjøre noen grunnleggende grep (ellers vil det aldri skje) som f.eks det å lage en låt, en video, et blogginnlegg, et manus, slik at skjebnen får muligheten til å ta oss dit vi skal, og da synes jeg man godt kan sette på kaffen i mellomtiden. (Noe jeg gjør nå før jeg skriver videre.)

Etter å ha tenkt (mens jeg stod og målte opp hvor mye kaffe jeg trenger i kasserollen min) så har jeg kommet frem til at; akkurat de siste par linjene fra det siste avsnittet over kan man kanskje ta med ei klype salt og heller gjøre en liten innsats. Men ikke anstreng deg for hardt! Ikke PRESS det frem! Det må komme naturlig. "You can`t hurry art", sier de. Fagfolkene. Ingen er mere enig i det enn meg. Jeg har brukt elleve år på å finne ut hvem jeg er. Etter det med Idol. Jeg har funnet ut (ikke ulikt det Jim Carrey har funnet ut om seg selv) at karakteren jeg spilte ikke eksisterer mer. Så den personen dere trodde var Idol Mali eksisterer ikke mer. Desverre. Det var ikke en person men en rolle. Og derfor "E itj Idol Mali mæ". Det var bare atomer som krasjet med hverandre i atmosfæren da jeg meldte meg på Idol den gangen. Det ble kortslutning og ikke akkurat helt som planlagt, men nå har atomene krasjet igjen, og hvem vet hva som skjer nå? Men hovedsaken er at de krasjer. Atomene må konstant kollidere. Man må både se og føle at det flasher rundt seg, som i en skikkelig blitzkrieg. Da er man inne i en meget god periode. 

Jeg kan ha i pose og sekk


Hvis jeg skal lage mer musikk, så skal jeg utgi det gjennom mitt eget selskap. Som består av meg. (Hvem andre? Her får man ikke akkurat inntrykk over at jeg har planer om noen samarbeidspartnere.) Jeg skal spre det glade budskap så lenge det ikke er anstrengende og går utover formelen som jeg snakket så varmt om. Hvor musikken min havner, vet da ikke jeg. Får bare visjonen om at noen vasker bilen sin (ei gul boble) med musikken som jeg har lagd. Det skurrer kraftig på høytallere som er i fra 80 tallet. Skum over panseret på den bilen. Som et bonderomantisk bilde i sepiafarger. Og ei dame i sin beste alder som roper i bakgrunnen "Senk volumet!". Og da skal ikke låta så langt, for da skal den til Leinstranda. Fineste bygda i verden. Hvor den ellers havner? Det vet da ikke jeg. Mainstreamen som får den uansett. Men det sier jo litt også om mine ikke-mainstreame ambisjoner. Jeg er tilhenger av YouTube til alt. Og etterhvert dette domenet malisuniverse.com. Jeg vil nok gjøre bloggen om til en hjemmeside etterhvert. Nei, det ble feil. Jeg skal ha blogg OG hjemmeside. Jeg kan ha i pose og sekk. Man KAN gjøre ALT SELV! Og man BØR det. Klarer du ikke å gjøre alt selv og må ha hjelp i fra produsenter, plateselskap og alle disse som vil ha pengene dine, så er det kanskje best å bare legge planene på hylla og gjøre noe du faktisk kan gjennomføre. Ergo; det er ikke meningen du skal gjøre det. Fordi løsninger kommer til de som søker løsningen. Du vil også natulig ha de evnene som trengs. Man bør aldri gi fra seg noe. (Som f.eks lydfiler, videoklipp eller bilder.) Jeg tror de fleste som er kreative (kunstnere o.l) kjenner seg igjen i dette som jeg sier nå; med en gang noen tar i ditt produkt er det nærmest ødelagt om du ikke har nærmest 90% kreativ kontroll på det du har lagd.

Idol Mali e itj mæ


Husk: Dette er DITT LIV. Idol Mali er min kreasjon (i et samarbeid med en venninne.) Jeg vet at dette ikke er noen big deal for folk, og sikkert teit for mange. Det er ikke poenget. Jeg gjør ting som jeg vil og har et tunnelsyn. Heldigvis inkluderer tunnelsynet mitt andre mennesker og er ikke av den slemme og egosentriske sorten. Jeg bruker sunn fornuft. (Nei, jeg har ingen diagnoser da jeg har vært i gjennom dette også. Jeg fikk dokumentert ADD en gang i min fortid. Fordi jeg VILLE ha en diagnose. (Hvordan fabrikere en diagnose? Bare si det de vil høre. Eller ikke vil høre. Alt ettersom. Det var forenelig med det humøret jeg hadde den dagen. ALT er situasjonsbetinget. Det var situasjonsbetinget for meg den gangen, og jeg vil IKKE anbefale noen å gjøre det samme. Jeg bare beskriver hva jeg gjorde i en presset situasjon.) Hvorfor ville jeg ha en diagnose? Det er mye lettere å bli forstått da. "Konsentrasjonssvikt!", sa jeg. Selfølgelig konsentrerer man seg ikke når man ikke er interessert. Jeg bruker ikke tid på det jeg ikke er interessert i. En ny psykolog nå nylig fortalte meg at han ikke syntes det virket som om jeg hadde denne diagnosen likevel. (Gikk til utredning p.g.a jeg er i Nav-systemet og det fører ofte til at man blir henvist til psykologer. (Hahah! Den var nesten litt bra! Det er nå hvertfall sant i mange tilfeller.)

Ikke la noe eller noen stoppe deg i fra å realisere noe av det du ønsker. Jeg kan kanskje høres ut som den staeste og vanskeligste personen som har bevegd meg på jordas overflate. Og ja, du har rett. Men det er slik man må være. Man må vite hva man vil. Alltid. Viljen skal vise veg og du skal oppnå store ting. Kanskje de ikke oppleves store for andre, men for DEG er de store begivenheter. Og det kan være helt enkle ting i livet.

Derfor lagde jeg denne serien. "Idol Mali e itj mæ" (Allerede i går. Det tar ca. en time å gjøre slike ting for meg. Inkludert redigering. Faktisk veldig fort. (Men dette var veldig tilfeldige videoer som jeg ikke gikk inn for å lage. Veldig akutt. Sangen og, bare spilte rett inn. Ikke et ekte FORSØK. Et ekte forsøk bør man bruke noen dager på.) Men her er poenget mitt: De ting du har lettest for å gjennomføre er ofte de ting du skal gjøre i livet. Det er måten du finner det ut på. Hva kommer mest naturlig for deg? (Ja, bortsett i fra vanvittige sjuke ting, ja. Men det er ikke de tingene jeg tenker på nå. Til tross for at disse videoene jeg lagde nå nylig er galskap så det holder. Et eksempel på en av disse videoene kommer på slutten av innlegget.)

Når jeg får være meg selv koser jeg meg med kaffe i mellomtiden. (Når kaffekokingen ingen ende tar så vet man at "Nå er Mali inne i en god periode". Okay, dette er noe jeg forsøker å avvenne meg med.) En god periode er når man hører på englemusikk og synger "Ahhhh". En spirituell opplevelse. (Minus det med englemusikk. Men ja, det er en euforisk opplevelse.) Da er jeg i min egen verden. Dette er de enkle ting i livet. Det kan hende du synes det er rare ting. Det skal jeg ikke nekte for. Men for meg er det naturlig å ikke gjøre som alle andre. Jeg har PRØVD! Det er ikke det jeg er skapt til. Og etter å ha vært gjennom det jeg kaller en tvangsopplevelse; gå i gjennom livet og ikke skape, ikke være kreativ, miste seg selv på vegen mot stupet. Det er DA man innser at man ikke har noe valg her i livet. Man MÅ gå med rettet rygg, skylapper og ikke høre på noe eller noen som har som ønske å forandre på deg. Da det aldri kan skje uansett. Du har et mål og det er ikke alltid sikkert du vet hva målet er, men du følger intuisjonen og ender opp der intuisjonen tar deg.

Avlutter med noen bilder i fra den kommende serien min. Bildene og serien skal være veldig realistisk og ikke noe restylan - og rosablogger-preg her.  (De færreste er jo egentlig sånn. De fleste er jo naturlige folk.) Jeg er rett i fra landet. Hillbillyer finnes utenfor Trondheim, det skal jeg love deg. Og kanskje skal vi undersøke fenomenet nærmere. Ofte har prosjektene mine vært døgnfluer; jeg sletter de så fort jeg publiserer de. Så jeg vet ikke hva dette fører til heller.




Video:




 Det er en dag i morgen også.



      edit
Disqus
Fb Comments
Comments :

Back to Top